Guttene vokser og trives. Det er en stund siden de har blitt veid, men de er nok nærmere 7 kg, kan jeg tenke meg. Begge har vært til jevnlig vaksinering og sjekk hos veterinær, og de får gode skussmål på både
utseende, gemytt og helse for øvrig. Hver gang det er vaksinetid, kjenner jeg et snev av engstelse for at det skal komme en reaksjon. Ivar fikk jo en ganske så voldsom reaksjon av sin andre sprøyte da han var liten, og det var ikke noe
særlig å oppleve - selv om det gikk fint til slutt!
De er begge passert året, og har da ca. 3 år igjen før de er ferdig utvokst. Ivar har fått antydning til striere overpels, mens Cedrik enda har den myke,
deilige kattungepelsen. Jeg gleder meg til å se dem i full pels-pryd med krage og nikkers!
Vi har nesten intet arbeid med pelsen til de to unge herrer. Vi kammer dem dann og vann, men da mest for å bare gjøre det. Så langt har
vi ikke opplevd at pelsen har floket seg, eller at de røyter noe nevneverdig. Vi driver heller ikke og bader guttene våre. Vi ønsker at kattene skal få være så naturlig som over hodet mulig, og der passer ikke shampoo
og balsam inn - synes vi. Vi har remedier til å gjennomføre en større renovasjon, men det tas kun i bruk når det er absolutt nødvendig.
Skogskatten er jo kjent for å være veldig sosial, og knyttet til sine,
og våre to er ikke noe unntak. De henger på som borrer, og bryr seg katten (!) om de er i veien eller ikke. På badet inntar de vaskene, legger seg på klær man gjerne vil ha på seg, har nær-studier av tannbørster,
hårstrikk og annet som måtte være tilgjengelig. Nå for tiden er q-tips og troppen i vasken (Cedrik) utrolig spennende! Q-tipsen må vi gjemme i et skap, for at ikke magene skal stoppes til av bomull, og troppen i vasken må
stenges, ellers blir den dratt avgårde til uante steder.. De flotte grønnplantene jeg satte på badet, ser nå ut som oppfliset strå, siden guttene foretrekker grønt i pyntekrukker fremfor kattegress i skål på
gulvet..
Når det gjelder mat, holder de seg til kattemat. Vi har prøvd å gi dem kylling og fisk, men det er så vidt de smaker på godsakene, før de hiver seg over tørrforet sitt. Av og til kan Ivar driste
seg til å smake på rått kjøtt, men det holder med et par små biter. Det er veldig merkelig å ha to stykk som ikke tigger og vil ha det vi spiser, etter å ha levd med Sofus som ville smake på det meste.
Vann er vidunderlig, og da spesielt om det kan drikkes direkte fra spring, glass eller dusjkabinett. Jeg vurderer strerkt, om jeg skal kjøpe meg kopp med drikketut (som som man gir til ungene) for å få ha vannet mitt i fred.. :-)