Litt av ditt, og noe av datt.

Det er ikke bare haien som har flere sett med tenner; Ivar har også! Mange katter har dobbelt opp av enkelte tenner en periode, og som regel ramler tannen som skal ramle ut, helt uten assistanse. Det forklarer nok hans iver til å gnage på det meste. I denne tann-bytte-perioden må det nok sies, at ånden kunne ha vært øøørlitegranne bedre...! Denne tilstanden skal etter sigende gå over når tannfellingen er over (derav ordtaket "Ånden som går"?!), så da slipper vi å gå til innkjøp av neseklyper..
..opp fra kjellerstuen med tørket lammeøre i truten.
Vanligvis er det hunder som tygger på tørkede ting, men nå har altså Ivar meldt seg på trenden...
Jeg er jaggumeg ikke helt sikker lengre....
Her har Ivar funnet seg en tyggepinne i leke-esken sin, og er på full fart for å finne et egnet "spisested"..
...som naturlig nok befinner seg på gulvteppet!
Vår "lille" Sofus hadde sin plass på bordet - gjerne midt i veien for det som måtte foregå på televisjonsapparaturet...
....og det har Ivar videreført. Katter er seg selv like, og godt er det!!
Vi har hatt stordag i huset, og selvfølgelig har Ivar hjulpet til - ikke bare med baksten, men også med utforming av bursdagskort.
Det tar på å holde hus og heim i akseptabel stand...zzzzzzzzzzzz.....
Det kan være en tålmodighetsprøve å bruke kost her i huset...
Av og til må man litt over gulv-nivå for å få et overblikk over rotet...
Å få potene innenfor Therese`s dører kan være veldig spennende. Masse greier som ligger oooooveralt, og sekker og vesker med ting og tang oppi!
Levende lys er en utfordring og en fare for små katter. Jeg har alltid vært glad i stearinlys, og benytter hver anledning om vinteren til å fyre opp noen få te-lys... I går kveld skulle det altså skje; i et lite ubevoktet øyeblikk, sveipte Ivar over stuebordet - og dermed over noen tente lys, og resultatet ble brann-i-hale!!! Heldigvis var brannmann Bjørn-Inge kun få skritt unna, og fikk tak i vettskremte Ivar. Brannen ble kjapt slukket, men du verden hvilken os det ble i stua.... Brent halepels ble børstet vekk, og resultatet ble en litt usymetrisk hale. Phuh! Skrekk & gru!!!!!
Ivar finnes ikke redd for noe som helst! Støvsugeren er til for å jaktes på. Sånn er det med den saken!
Norsk skogskatt er kjent for sine flotte, store haler. Selv om Ivar ikke har så stort fokus på å gro pels enda, dyrker han en flott, lang hale som er nesten like lang som han selv.
Som kaffekannen viser, er gutten ikke så stor enda.
Ivar følger med at ingen kommer seg ubemerket inn!!
...tilsier kos og klem og kløing bak øret ved ankomst!

Ivar utvider horisontene

Ivar har plutselig funnet ut at han kan hoppe - både på gulv, og opp i hva-det-måtte-være. 

Det å vandre uberørt over gulvet, kan vi nå bare glemme. Enten kommer han sprettende ut i stjerne-form, eller så styrter han til, og fremfører et par-tre mer eller mindre elegante sprell/hopp før han raser videre ut i periferien (eller under sofaen).

Jeg prøver å få tatt bilder av klatremusen før jeg begynner med eventuell skade-begrensning, men som god rævedilter han er, så er han i hælene på meg så snart jeg er på tur for å hente fotograferingsapparaturet/mobilen..

On the top of the world...
Jeg hadde et lønnlig håp om at det ville gå adskillig lengre tid enn det har gjort før Ivar var oppe på dette skapet...
...and på tur down igjen....
Det skal sies, at han var litt overtøff her. Jeg måtte ile til for å hjelpe litt for at det skulle bli en trygg landing.
På tur ut av skapet....
Ivar er en løsningsorientert katt; skyvedørene på badet skyver han lett opp, og har i løpet av dagen funnet ut av trådkurvene er supre å klatre i.
Skal, skal ikke?
Det er laaaaangt ned.....
Down under
...men plutselig var han nede!

Vaksinasjon og reaksjon

Det presiseres at Therese ikke har blitt vaksinert.....hun bare sovnet av all kosen ;-)

Den 21. desember 2012 var det klart for Ivars første besøk hos Bodø Dyreklinikk, og ironisk nok, var det Ivar dyrelege som tok i mot 🙂

Den minste Ivar ble sjekket og klemt på, og chipen ble lokalistert i nakken hvor den skulle være. Matfar, som også var med på legebesøket, var nok litt nervøs, for han skravlet uavbrutt da sprøyten ble gjort klar. Men nervøsiteten skulle han bare ha spart seg, for Ivar var roen selv. Ikke så mye som et lite (mj)au kom fra hans munn.

Vi fikk informasjon om at det kunne komme en reaksjon på vaksinen (Tricat Trio), og forberedte oss på en dag eller to med litt hang-over. Dengang ei! Full spiker og stormende jubel som før, og god matlyst. Helt til den 29. desember. DA kom reaksjonen sigende..

Tante Tullat, som var kommet på besøk for å hilse på, fikk liten respons på sine forsøk på å leke. Ivar pirket så vidt borti yndlingsleken sin, før han tuslet bort til kurven sin. Og der lå han, og ignorerte alle forsøk på lek, og på fristelser vi satte frem for å få han til å spise; mat av de fleste leverandører ble oversett, en skvett fløte ble snøftet på, og vann på finger var ikke verdt bryet å åpne den ene øyet for. Til og med yndlingssnopet ble oversett. Vi ble mer og mer fortvilt, og så litt mørkt på nyttårsfeiringen.

Heldigvis har vi en enormt god støtte og hjelp i førstematmor Gunborg Pedersen, og hun responderte raskere enn lynet på min litt engstelige sms. Hun hadde tidligere vært borti sen-reaksjon på levende vaksine, og nevnte de symptomene som Ivar allerede visste, pluss ytterligere en; Calici-halting. Dette er visstnok en typisk reaksjon på kattepest-(influensa)vaksinen. 

Jeg fikk gode råd, trøstende ord, og lykke-ønskninger før jeg la på, og jaggu tror jeg ikke det hjalp! Etter et par-tre timer, gikk jeg ned til Ivar - som lå og grillet seg på varmekablene i kjellerstua, og satte håpefullt frem en liten tallerken med mat......og gutten spiste!!! Ikke mye, men han spiste!! OH JOY!!!!! Humør og stemningen i heimen steg noen hakk, og det gledens budskap ble viderebrakt til Moss. 

Da vi nærmet oss overgangen fra 2012 til 2013, følte Ivar seg såpass uthvilt, at han kom opp trappen, og la seg i sengen sin. Derifra lå han og kikket på rakettene utenfor vinduene, som om han aldri skulle ha sett noe annet...! Vi snakket coooool guy, altså!! 

Da jeg sto opp til den første dagen i 2013, var det en veeeldig støl, og halt (!) Ivar som møtte meg. Det så ikke mye behagelig ut, så jeg løftet han opp og ned, og bar han hit og dit - alt etter som han så ut til å ville gå. Til tross for dette, var matlysten hans betrakelig bedre, så jeg ble veldig lettet. Selvfølgelig måtte jeg jo sende beskjed til Gunborg i Moss, og hun også så positivt på haltingen; dette var et tegn på bivirkning - og ev. andre skumle ting kunne elimineres bort. 

Nå siger og skriver jeg 02. januar, og Ivar spiser bedre og bedre. Han er så smått begynt å vise interesse for lekene sine, selv om han enda sover mye. Han maler og koser seg storveis når vi pjusker med han (og det skorter ikke på kos!), så jeg regner med at om et par dager, så er han i vater igjen.

Apport!!

Ivar er en ivrig læregutt, og en skikkelig rævedilter! Noen ganger lurer jeg på om han henger fast i hælene på meg... 

I morgest fikk han ett av Thereses hårstikk å leke med, og det var skikkelig populært. Han føk som en vind avgårde med strikket i munnen, purret og kurret og hadde det skikkelig artig. Da jeg kom hjem fra jobb, lå han i sofaen - nyoppvåknet, men kom kurrende med en gang jeg ropte på han. Med seg, hadde han det turkise hårstrikket..

Jeg måtte tiltre i gulv-tjenesten med en gang ytterklærne var tatt av, og strikket ble skutt avgårde noen ganger over stuegulvet. Det som både var artig - og imponerende, var at etter å ha lekt pittelitt med strikket, tok Ivar dette i munnen, og kom løpende i full fart til meg med det. Først trodde jeg at dette kunne være bare once-in-a-lifetime-opplevelse, men den lille duden gjentok dette gang på gang.

Etter et par timers pause, gjentok han bedriften; kom med strikket, kurret og mjauet litt, jeg foretok nedtelling, skjøt strikket over gulvet, slik at Ivar kunne hente, og komme tilbake med det.

Det var litt vrient å få et klart bilde av den lille tassen der han kom løpende på sin artige, diltete måte med strikket i munnen, så dette var det beste jeg greide denne gangen.

 

Kanskje jeg kan lære han å hente avisen med tid og stunder....? 

Pent skal det være

I tillegg til å være en artig liten gutt, har Ivar sine penere sider; man setter ikke sin rumpe ned hvorsomhelst, må vite. Jeg tror han liker å sitte under lampen og kjenne varmen fra lyspærene. Men jeg er litt redd for, at dersom han legger seg til å sove på det lille bordet, kan han komme til å sige utover kantene, og at han da kan komme til å rive duk og deretter lampen med seg... Lampen ble i sin tid kjøpt langt nord i Portugal på en butikk som var helt, helt fantastisk. Det var ikke noe plast å spore der, så denne veier sine kilo... 

Vel, jeg satser på at han kun oppholder seg der når vi er hjemme og kan følge med. Med tid og stunder blir han for stor til å sitte der; davil varmen lage måne på toppene.... 😋

"vess æ fikk være lyse ditt.."

Ivar og Mikael chilla....

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

21.09 | 11:41

Kan ikke si noe annet enn "nyyyydel" De er bare så flotte.

...
01.07 | 02:09

Virkelig flott katt :)
Arti å se når dem vokser fort!

http://bonneasjack.webs.com/
Her er min kattehjemmeside om du har lyst å følge med på oss :)

...
24.06 | 00:58

Artig, mere sånn!

...
15.04 | 21:43

Hei Ivar!
Jammen e du ei heldig katt, med egen side med bilda...næsten så vi blir litt sjalu
Kaizer og Humlesnurr (maine coon gutta på Toten)

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE